Historie og likeverd

Historie og likeverd

Historie og likeverd

En afroamerikansk fortelling?

Reese ble født 1921, en tid da forskning og formidling av svart historie var begrenset i USA. Dette forteller hun om i selvbiografien Min vei (1985). Mor Sarah pleide å supplere skolehistorietimene ved å bruke historiker Carter G. Woodsons bok The Negro in our History (1922, 1947). For Reese var afroamerikansk folkemusikk som spirituals, jazz og gospel eksempler på historie og kulturarv. «Ens søken etter et verdig liv innenfor samfunnet trenger den positive støtten fra samfunnet. En meningsfylt aktivitet gir styrke. Vi er stolte av vår afrikanske arv.» — Ruth Reese «Huden min er svart. Jeg nedstammer fra et folk som ufrivillig ble brakt til Amerika, ikke fordi de var elsket og respekterte, men fordi plantasjeeiere i Sørstatene tjente seg rikere på at de kom. Mine forfedre stammer fra Gullkysten i Vest-Afrika, fra den frie og selvstendige staten Ghana. For 300 år siden kom hvite lykkejegere til Ghanas kyst og tok tusenvis av fanger fra befolkningen. Da de kom til de amerikanske havnene, ble mine forfedre frembudt på auksjon. Hvis kjøperen ønsket å se dem nakne, ble de tvunget til å adlyde ønsket. Dette var svarte afrikanernes møte med den hvite sivilisasjonen. Hvordan eller hvorfor forventer man at jeg skal føle dyp patriotisme for et land som til og med tok navnet mitt fra meg?» — Ruth Reese Mangelen på likeverd og borgerrettigheter som for eksempel stemmerett og utdanning i USA gjorde et sterkt inntrykk på Reese.

En afroamerikansk fortelling?

Reese ble født 1921, en tid da forskning og formidling av svart historie var begrenset i USA. Dette forteller hun om i selvbiografien Min vei (1985). Mor Sarah pleide å supplere skolehistorietimene ved å bruke historiker Carter G. Woodsons bok The Negro in our History (1922, 1947). For Reese var afroamerikansk folkemusikk som spirituals, jazz og gospel eksempler på historie og kulturarv. «Ens søken etter et verdig liv innenfor samfunnet trenger den positive støtten fra samfunnet. En meningsfylt aktivitet gir styrke. Vi er stolte av vår afrikanske arv.» — Ruth Reese «Huden min er svart. Jeg nedstammer fra et folk som ufrivillig ble brakt til Amerika, ikke fordi de var elsket og respekterte, men fordi plantasjeeiere i Sørstatene tjente seg rikere på at de kom. Mine forfedre stammer fra Gullkysten i Vest-Afrika, fra den frie og selvstendige staten Ghana. For 300 år siden kom hvite lykkejegere til Ghanas kyst og tok tusenvis av fanger fra befolkningen. Da de kom til de amerikanske havnene, ble mine forfedre frembudt på auksjon. Hvis kjøperen ønsket å se dem nakne, ble de tvunget til å adlyde ønsket. Dette var svarte afrikanernes møte med den hvite sivilisasjonen. Hvordan eller hvorfor forventer man at jeg skal føle dyp patriotisme for et land som til og med tok navnet mitt fra meg?» — Ruth Reese Mangelen på likeverd og borgerrettigheter som for eksempel stemmerett og utdanning i USA gjorde et sterkt inntrykk på Reese.

En afroamerikansk fortelling?

Reese ble født 1921, en tid da forskning og formidling av svart historie var begrenset i USA. Dette forteller hun om i selvbiografien Min vei (1985). Mor Sarah pleide å supplere skolehistorietimene ved å bruke historiker Carter G. Woodsons bok The Negro in our History (1922, 1947). For Reese var afroamerikansk folkemusikk som spirituals, jazz og gospel eksempler på historie og kulturarv. «Ens søken etter et verdig liv innenfor samfunnet trenger den positive støtten fra samfunnet. En meningsfylt aktivitet gir styrke. Vi er stolte av vår afrikanske arv.» — Ruth Reese «Huden min er svart. Jeg nedstammer fra et folk som ufrivillig ble brakt til Amerika, ikke fordi de var elsket og respekterte, men fordi plantasjeeiere i Sørstatene tjente seg rikere på at de kom. Mine forfedre stammer fra Gullkysten i Vest-Afrika, fra den frie og selvstendige staten Ghana. For 300 år siden kom hvite lykkejegere til Ghanas kyst og tok tusenvis av fanger fra befolkningen. Da de kom til de amerikanske havnene, ble mine forfedre frembudt på auksjon. Hvis kjøperen ønsket å se dem nakne, ble de tvunget til å adlyde ønsket. Dette var svarte afrikanernes møte med den hvite sivilisasjonen. Hvordan eller hvorfor forventer man at jeg skal føle dyp patriotisme for et land som til og med tok navnet mitt fra meg?» — Ruth Reese Mangelen på likeverd og borgerrettigheter som for eksempel stemmerett og utdanning i USA gjorde et sterkt inntrykk på Reese.

Sarah Reese, Ruth Reeses mor og viktigste forbilde.

Alabama

Reese ble født i den lille byen Hayneville i delstaten Alabama, USA. Moren Sarah hadde fortalt Ruth og hennes søsken om hvordan afroamerikanere i Alabama manglet borgerrettigheter. Det bodde mindre enn 5000 mennesker i Hayneville på 1920-tallet. Åtti prosent var svarte, den andre 20 prosenten hadde makten. Foreldrene Sarah og William Reese pleide å lese den svarte avisen The Chicago Defender, som ifølge moren var forbudt i Alabama rundt 1918. Avisene ble smuglet sørover av en lokal bekjent Leroy Bailey, en av de mange svarte tjenere og bærere som jobbet på togene som kjørte mellom nord- og sørstatene.

Sarah Reese, Ruth Reeses mor og viktigste forbilde.

Alabama

Reese ble født i den lille byen Hayneville i delstaten Alabama, USA. Moren Sarah hadde fortalt Ruth og hennes søsken om hvordan afroamerikanere i Alabama manglet borgerrettigheter. Det bodde mindre enn 5000 mennesker i Hayneville på 1920-tallet. Åtti prosent var svarte, den andre 20 prosenten hadde makten. Foreldrene Sarah og William Reese pleide å lese den svarte avisen The Chicago Defender, som ifølge moren var forbudt i Alabama rundt 1918. Avisene ble smuglet sørover av en lokal bekjent Leroy Bailey, en av de mange svarte tjenere og bærere som jobbet på togene som kjørte mellom nord- og sørstatene.

Sarah Reese, Ruth Reeses mor og viktigste forbilde.

Alabama

Reese ble født i den lille byen Hayneville i delstaten Alabama, USA. Moren Sarah hadde fortalt Ruth og hennes søsken om hvordan afroamerikanere i Alabama manglet borgerrettigheter. Det bodde mindre enn 5000 mennesker i Hayneville på 1920-tallet. Åtti prosent var svarte, den andre 20 prosenten hadde makten. Foreldrene Sarah og William Reese pleide å lese den svarte avisen The Chicago Defender, som ifølge moren var forbudt i Alabama rundt 1918. Avisene ble smuglet sørover av en lokal bekjent Leroy Bailey, en av de mange svarte tjenere og bærere som jobbet på togene som kjørte mellom nord- og sørstatene.

«Disse svarte brødrene pakket Chicago Defender inn i oljepapir og la dem på bunnen av avfallsbøttene», skriver Reese i selvbiografien. «Herregud, barn dere kan ikke forestille dere hvordan vi ventet på den avisen» heter det når Reese siterer moren (1985: 47). «Vi leste den fra perm til perm, til og med annonsene. Og neste dag ga vi den videre til ‘trygge naboer’»

— Ruth Reese

«Disse svarte brødrene pakket Chicago Defender inn i oljepapir og la dem på bunnen av avfallsbøttene», skriver Reese i selvbiografien. «Herregud, barn dere kan ikke forestille dere hvordan vi ventet på den avisen» heter det når Reese siterer moren (1985: 47). «Vi leste den fra perm til perm, til og med annonsene. Og neste dag ga vi den videre til ‘trygge naboer’»

— Ruth Reese

Disse etterkommere av tidligere slaver fra Pettway Plantation ble fotografert i 1937. De levde under primitive forhold på plantasjen. Gees Bend, Alabama. Dette er ca. 15 år etter Reese-familien flyktet fra Alabama.

Disse etterkommere av tidligere slaver fra Pettway Plantation ble fotografert i 1937. De levde under primitive forhold på plantasjen. Gees Bend, Alabama. Dette er ca. 15 år etter Reese-familien flyktet fra Alabama.

Disse etterkommere av tidligere slaver fra Pettway Plantation ble fotografert i 1937. De levde under primitive forhold på plantasjen. Gees Bend, Alabama. Dette er ca. 15 år etter Reese-familien flyktet fra Alabama.

Silent Parade - Mange steder i USA mobiliserte afroamerikanere mot lynsjing. Det ble organisert aksjoner og demonstrasjoner som dette stille demonstrasjonstoget for anti-lynsjing (1917). Mange arbeidet for lovendringer mot lynsjing.

Livet for afroamerikanere i USA var farlig da Reese ble født på 1920. Som vi får vite i Reeses tekster, intervjuer og selvbiografien, ble to menn i familien hennes lynsjet i Alabama. På grunn av rasevolden flyktet Reeses familie fra Alabama nordover til storbyen Chicago.

Silent Parade - Mange steder i USA mobiliserte afroamerikanere mot lynsjing. Det ble organisert aksjoner og demonstrasjoner som dette stille demonstrasjonstoget for anti-lynsjing (1917). Mange arbeidet for lovendringer mot lynsjing.

Silent Parade - Mange steder i USA mobiliserte afroamerikanere mot lynsjing. Det ble organisert aksjoner og demonstrasjoner som dette stille demonstrasjonstoget for anti-lynsjing (1917). Mange arbeidet for lovendringer mot lynsjing.

Samarbeidspartnere

Team

Michelle A. Tisdel Ph.d.

Fagansvarlig og tekstforfatter


Jelsen Lee Innocent

Kunstnerisk leder


Haider Ahmad
Grafisk designer og utvikler


Jasmin Ranginya
Prosjektmedarbeider

Utstillingen er del av formidlingsprosjektet igangsatt av filosof og artist Malika Makouf Rasmussen og Global Oslo Music i samarbeid med sosialantropolog Michelle A. Tisdel. Tisdels arbeid er en del av dokumentasjonsprosjektet Lift Every Voice (LEV) som omhandler antirasismens historie i Norge.


Formidlingsprosjektet er støttet av Bufdir, Fritt Ord, Kulturdirektoratet og Black History Month Norway/Oslo Kommune.

Arkivmaterialet

MiRA-senteret/Fakhra Salimi og Oslo byarkiv

Filmmaterialet

NRK-arkivet

Samarbeidspartnere

Team

Michelle A. Tisdel Ph.d.

Fagansvarlig og tekstforfatter


Jelsen Lee Innocent

Kunstnerisk leder


Haider Ahmad
Grafisk designer og utvikler


Jasmin Ranginya
Prosjektmedarbeider

Utstillingen er del av formidlingsprosjektet igangsatt av filosof og artist Malika Makouf Rasmussen og Global Oslo Music i samarbeid med sosialantropolog Michelle A. Tisdel. Tisdels arbeid er en del av dokumentasjonsprosjektet Lift Every Voice (LEV) som omhandler antirasismens historie i Norge.


Formidlingsprosjektet er støttet av Bufdir, Fritt Ord, Kulturdirektoratet og Black History Month Norway/Oslo Kommune.

Arkivmaterialet

MiRA-senteret/Fakhra Salimi og Oslo byarkiv

Filmmaterialet

NRK-arkivet

Samarbeidspartnere

Team

Michelle A. Tisdel Ph.d.

Fagansvarlig og tekstforfatter


Jelsen Lee Innocent

Kunstnerisk leder


Haider Ahmad
Grafisk designer og utvikler


Jasmin Ranginya
Prosjektmedarbeider

Utstillingen er del av formidlingsprosjektet igangsatt av filosof og artist Malika Makouf Rasmussen og Global Oslo Music i samarbeid med sosialantropolog Michelle A. Tisdel. Tisdels arbeid er en del av dokumentasjonsprosjektet Lift Every Voice (LEV) som omhandler antirasismens historie i Norge.


Formidlingsprosjektet er støttet av Bufdir, Fritt Ord, Kulturdirektoratet og Black History Month Norway/Oslo Kommune.

Arkivmaterialet

MiRA-senteret/Fakhra Salimi og Oslo byarkiv

Filmmaterialet

NRK-arkivet