Reese ble født 1921, en tid da forskning og formidling av svart historie var begrenset i USA. Dette forteller hun om i selvbiografien Min vei (1985). Mor Sarah pleide å supplere skolehistorietimene ved å bruke historiker Carter G. Woodsons bok The Negro in our History (1922, 1947). For Reese var afroamerikansk folkemusikk som spirituals, jazz og gospel eksempler på historie og kulturarv. «Ens søken etter et verdig liv innenfor samfunnet trenger den positive støtten fra samfunnet. En meningsfylt aktivitet gir styrke. Vi er stolte av vår afrikanske arv.» — Ruth Reese «Huden min er svart. Jeg nedstammer fra et folk som ufrivillig ble brakt til Amerika, ikke fordi de var elsket og respekterte, men fordi plantasjeeiere i Sørstatene tjente seg rikere på at de kom. Mine forfedre stammer fra Gullkysten i Vest-Afrika, fra den frie og selvstendige staten Ghana. For 300 år siden kom hvite lykkejegere til Ghanas kyst og tok tusenvis av fanger fra befolkningen. Da de kom til de amerikanske havnene, ble mine forfedre frembudt på auksjon. Hvis kjøperen ønsket å se dem nakne, ble de tvunget til å adlyde ønsket. Dette var svarte afrikanernes møte med den hvite sivilisasjonen. Hvordan eller hvorfor forventer man at jeg skal føle dyp patriotisme for et land som til og med tok navnet mitt fra meg?» — Ruth Reese Mangelen på likeverd og borgerrettigheter som for eksempel stemmerett og utdanning i USA gjorde et sterkt inntrykk på Reese.