Forfatter
Forfatter
Forfatter
Forfatter Reese
Forfatteren Reese skrev dikt, noveller og sakprosa. Reese skrev om historie, musikk og opplevelser fra eget liv. Hun ble glad i å skrive allerede som barn. «Å skrive har alltid vært min lidenskap. Fra tidlig barndom av har jeg skrevet dikt og små visetekster, men ingen la noe videre brett på det inntil kvelden før avslutningen på high school.» «På reisene i Europa ble skrivingen gradvis mer meningsfylt. Jeg begynte å fortelle historien til mitt folk og deres bidrag til kulturlivet i USA, (og skaffet meg en solid innføring i oppbyggingen av negro spirituals, arbeidssanger, folkesanger, ragtime, blues, jazz og gospelsanger.» — Ruth Reese «Vi er også amerikanske statsborgere» (1961) ble publisert i bladet Kvinner hjemme og ute. I USA finnes det ingen status som «nasjonalminoritet». Slavegjorte afrikanere og deres etterkommere har spilt en avgjørende rolle for landets historie og kultur.
Forfatter Reese
Forfatteren Reese skrev dikt, noveller og sakprosa. Reese skrev om historie, musikk og opplevelser fra eget liv. Hun ble glad i å skrive allerede som barn. «Å skrive har alltid vært min lidenskap. Fra tidlig barndom av har jeg skrevet dikt og små visetekster, men ingen la noe videre brett på det inntil kvelden før avslutningen på high school.» «På reisene i Europa ble skrivingen gradvis mer meningsfylt. Jeg begynte å fortelle historien til mitt folk og deres bidrag til kulturlivet i USA, (og skaffet meg en solid innføring i oppbyggingen av negro spirituals, arbeidssanger, folkesanger, ragtime, blues, jazz og gospelsanger.» — Ruth Reese «Vi er også amerikanske statsborgere» (1961) ble publisert i bladet Kvinner hjemme og ute. I USA finnes det ingen status som «nasjonalminoritet». Slavegjorte afrikanere og deres etterkommere har spilt en avgjørende rolle for landets historie og kultur.
Forfatter Reese
Forfatteren Reese skrev dikt, noveller og sakprosa. Reese skrev om historie, musikk og opplevelser fra eget liv. Hun ble glad i å skrive allerede som barn. «Å skrive har alltid vært min lidenskap. Fra tidlig barndom av har jeg skrevet dikt og små visetekster, men ingen la noe videre brett på det inntil kvelden før avslutningen på high school.» «På reisene i Europa ble skrivingen gradvis mer meningsfylt. Jeg begynte å fortelle historien til mitt folk og deres bidrag til kulturlivet i USA, (og skaffet meg en solid innføring i oppbyggingen av negro spirituals, arbeidssanger, folkesanger, ragtime, blues, jazz og gospelsanger.» — Ruth Reese «Vi er også amerikanske statsborgere» (1961) ble publisert i bladet Kvinner hjemme og ute. I USA finnes det ingen status som «nasjonalminoritet». Slavegjorte afrikanere og deres etterkommere har spilt en avgjørende rolle for landets historie og kultur.
Lang Svart Vei (1972)
Et eksempel på Reeses historiske tekster er serien hun skrev om afroamerikanske historiske figurer Disse ble publisert i flere aviser på 1960-tallet. Sammen med kronikken «Vår hud er sort», ble disse utgitt som essaysamlingen Lang svart vei (1972).
Lang Svart Vei (1972)
Et eksempel på Reeses historiske tekster er serien hun skrev om afroamerikanske historiske figurer Disse ble publisert i flere aviser på 1960-tallet. Sammen med kronikken «Vår hud er sort», ble disse utgitt som essaysamlingen Lang svart vei (1972).
Lang Svart Vei (1972)
Et eksempel på Reeses historiske tekster er serien hun skrev om afroamerikanske historiske figurer Disse ble publisert i flere aviser på 1960-tallet. Sammen med kronikken «Vår hud er sort», ble disse utgitt som essaysamlingen Lang svart vei (1972).
Hennes noveller som «Møte mellom landsmenn», ble publiserte i Magasinet for alle (1966). Det så dermed ut til at læreren og artisten Reese hadde funnet sin plass og skapt en rolle for seg selv i Norge.
Hennes noveller som «Møte mellom landsmenn», ble publiserte i Magasinet for alle (1966). Det så dermed ut til at læreren og artisten Reese hadde funnet sin plass og skapt en rolle for seg selv i Norge.
Hennes noveller som «Møte mellom landsmenn», ble publiserte i Magasinet for alle (1966). Det så dermed ut til at læreren og artisten Reese hadde funnet sin plass og skapt en rolle for seg selv i Norge.
«Vi har adoptert ham» er en av Reeses noveller. Den ble publisert i ukebladet Familien i 1959.
«Vi har adoptert ham» er en av Reeses noveller. Den ble publisert i ukebladet Familien i 1959.
«Vi har adoptert ham» er en av Reeses noveller. Den ble publisert i ukebladet Familien i 1959.
The South
I wanted to extend my hand to you,
But I could not break through
that wall of bitter
ingrained hate-
nourished through generations.
You stood there with a
smile on your lips.
I wondered if you remembered that
thirty years before,
not far from where we stood,
You jailed my brothers on
“trumped-up charges
To punish my father,
who fled your clutches,
after you drove him
from his land?
He died because of that.
That sometime before,
You had burned two of
my uncles alive,
Because they expressed their love
for the same black woman
as Massa DeWhit.
Now, you ask me to sing?
Yes.
I will sing a song for you.
But my song will be of injustice.
My song will be of unearned
insults.
My song will be about tears
of pain in the midnight hours.
My song will be of splinters
under the charred fingers-
nails of black men locked
in burning cabins.
My song will be about well-fed
yapping dogs
chasing a tired, worn body
through the swamps.
My song will be about a midnight
ride in a rickety wagon,
covered with gunny sacks,
Drawn by a half-dead mule.
Yes,
I will sing for you.
But you force me to sing a sad song.
— Ruth Reese
Dikt
Livet for afroamerikanere i USA var farlig da Reese ble født på 1920-tallet. Som vi får vite i Reeses tekster, intervjuer og selvbiografien, to menn i familien hennes ble lynsjet i Alabama.
På grunn av rasevolden flyktet Reeses familie fra Alabama nordover til storbyen Chicago. Hun skriver om dette i korthistorier, sakprosa og dikt. Et eksempel er diktet «The South».
Min Vei (1985)
Mens mange kanskje har hørt om Ruth Reese, sangeren, musikkpedagogen og menneskerettighetsforkjemperen, er det færre som har opplevd forfatteren Ruth Reese. Min vei er en fortelling om livet til Reese. Hun reflekterer over livet sitt, kampene hun har stått i og mennesker hun har møtt. Historien beskriver aspekter ved afroamerikansk historie, men også norsk og afrikansk historie. «Å skrive sin selvbiografi er ikke lett. Det er vanskelig å skrive uten å gjenta det lille pronomenet "jeg" om og om igjen. Noen vil kanskje si at jeg lovpriser meg selv for høyt. Hva kan jeg si til det? Jeg har skrevet om det som har skjedd. Hvorfor skal jeg trekke fra noe jeg har gjort bare for å virke beskjeden?» — Ruth Reese
Min Vei (1985)
Mens mange kanskje har hørt om Ruth Reese, sangeren, musikkpedagogen og menneskerettighetsforkjemperen, er det færre som har opplevd forfatteren Ruth Reese. Min vei er en fortelling om livet til Reese. Hun reflekterer over livet sitt, kampene hun har stått i og mennesker hun har møtt. Historien beskriver aspekter ved afroamerikansk historie, men også norsk og afrikansk historie. «Å skrive sin selvbiografi er ikke lett. Det er vanskelig å skrive uten å gjenta det lille pronomenet "jeg" om og om igjen. Noen vil kanskje si at jeg lovpriser meg selv for høyt. Hva kan jeg si til det? Jeg har skrevet om det som har skjedd. Hvorfor skal jeg trekke fra noe jeg har gjort bare for å virke beskjeden?» — Ruth Reese
Min Vei (1985)
Mens mange kanskje har hørt om Ruth Reese, sangeren, musikkpedagogen og menneskerettighetsforkjemperen, er det færre som har opplevd forfatteren Ruth Reese. Min vei er en fortelling om livet til Reese. Hun reflekterer over livet sitt, kampene hun har stått i og mennesker hun har møtt. Historien beskriver aspekter ved afroamerikansk historie, men også norsk og afrikansk historie. «Å skrive sin selvbiografi er ikke lett. Det er vanskelig å skrive uten å gjenta det lille pronomenet "jeg" om og om igjen. Noen vil kanskje si at jeg lovpriser meg selv for høyt. Hva kan jeg si til det? Jeg har skrevet om det som har skjedd. Hvorfor skal jeg trekke fra noe jeg har gjort bare for å virke beskjeden?» — Ruth Reese
Samarbeidspartnere
Team
Michelle A. Tisdel Ph.d.
Fagansvarlig og tekstforfatter
Jelsen Lee Innocent
Kunstnerisk leder
Haider Ahmad
Grafisk designer og utvikler
Jasmin Ranginya
Prosjektmedarbeider
Utstillingen er del av formidlingsprosjektet igangsatt av filosof og artist Malika Makouf Rasmussen og Global Oslo Music i samarbeid med sosialantropolog Michelle A. Tisdel. Tisdels arbeid er en del av dokumentasjonsprosjektet Lift Every Voice (LEV) som omhandler antirasismens historie i Norge.
Formidlingsprosjektet er støttet av Bufdir, Fritt Ord, Kulturdirektoratet og Black History Month Norway/Oslo Kommune.
Arkivmaterialet
MiRA-senteret/Fakhra Salimi og Oslo byarkiv
Filmmaterialet
NRK-arkivet
Samarbeidspartnere
Team
Michelle A. Tisdel Ph.d.
Fagansvarlig og tekstforfatter
Jelsen Lee Innocent
Kunstnerisk leder
Haider Ahmad
Grafisk designer og utvikler
Jasmin Ranginya
Prosjektmedarbeider
Utstillingen er del av formidlingsprosjektet igangsatt av filosof og artist Malika Makouf Rasmussen og Global Oslo Music i samarbeid med sosialantropolog Michelle A. Tisdel. Tisdels arbeid er en del av dokumentasjonsprosjektet Lift Every Voice (LEV) som omhandler antirasismens historie i Norge.
Formidlingsprosjektet er støttet av Bufdir, Fritt Ord, Kulturdirektoratet og Black History Month Norway/Oslo Kommune.
Arkivmaterialet
MiRA-senteret/Fakhra Salimi og Oslo byarkiv
Filmmaterialet
NRK-arkivet
Samarbeidspartnere
Team
Michelle A. Tisdel Ph.d.
Fagansvarlig og tekstforfatter
Jelsen Lee Innocent
Kunstnerisk leder
Haider Ahmad
Grafisk designer og utvikler
Jasmin Ranginya
Prosjektmedarbeider
Utstillingen er del av formidlingsprosjektet igangsatt av filosof og artist Malika Makouf Rasmussen og Global Oslo Music i samarbeid med sosialantropolog Michelle A. Tisdel. Tisdels arbeid er en del av dokumentasjonsprosjektet Lift Every Voice (LEV) som omhandler antirasismens historie i Norge.
Formidlingsprosjektet er støttet av Bufdir, Fritt Ord, Kulturdirektoratet og Black History Month Norway/Oslo Kommune.
Arkivmaterialet
MiRA-senteret/Fakhra Salimi og Oslo byarkiv
Filmmaterialet
NRK-arkivet