Artist

Aktivist

Forfatter

Reese var en unik skikkelse i norsk kulturhistorie og antirasisme. Hun var afroamerikaner, kvinne, innvandrer, artist, forfatter og aktivist.

Reese var en unik skikkelse i norsk kulturhistorie og antirasisme. Hun var afroamerikaner, kvinne, innvandrer, artist, forfatter og aktivist.

Reese var en unik skikkelse i norsk kulturhistorie og antirasisme. Hun var afroamerikaner, kvinne, innvandrer, artist, forfatter og aktivist.

Hun var kunstner og aktivist før hun kom til Norge.

Hvem var Ruth Reese?

«Før jeg slo meg ned i Norge hadde jeg funnet “min plass”. I mitt arbeid fortalte jeg historien om mitt folk som ble lagt i lenker og ført til Amerika som slaver. Jeg fortalte denne historien i sang.» «Jeg har forsøkt og vil fortsette å tale og synge for å bidra til en forandring.» Hennes viktigste forbilde var moren Sarah, som dyrket en interesse for historie og en stolthet hos Reese-barna. «Fra min mor hadde jeg fått innpodet en stolthet over min opprinnelse. Denne opphavsstoltheten var en drivkraft som førte til at jeg innså at det å overbringe kunnskaper om afroamerikaneres musikk, tradisjon og kultur til Europa, var langt viktigere for saken enn å synge O Don fatale.» «Min mor hadde, som de fleste svarte i Amerika, ikke kjennskap til sin oldefars navn, det navn som ble tatt fra ham da han ble solgt på auksjon da han kom til USA. Det eneste hun kunne bringe videre til oss var Gullkysten, som nå er Ghana.» — Ruth Reese

Hun var kunstner og aktivist før hun kom til Norge.

Hvem var Ruth Reese?

«Før jeg slo meg ned i Norge hadde jeg funnet “min plass”. I mitt arbeid fortalte jeg historien om mitt folk som ble lagt i lenker og ført til Amerika som slaver. Jeg fortalte denne historien i sang.» «Jeg har forsøkt og vil fortsette å tale og synge for å bidra til en forandring.» Hennes viktigste forbilde var moren Sarah, som dyrket en interesse for historie og en stolthet hos Reese-barna. «Fra min mor hadde jeg fått innpodet en stolthet over min opprinnelse. Denne opphavsstoltheten var en drivkraft som førte til at jeg innså at det å overbringe kunnskaper om afroamerikaneres musikk, tradisjon og kultur til Europa, var langt viktigere for saken enn å synge O Don fatale.» «Min mor hadde, som de fleste svarte i Amerika, ikke kjennskap til sin oldefars navn, det navn som ble tatt fra ham da han ble solgt på auksjon da han kom til USA. Det eneste hun kunne bringe videre til oss var Gullkysten, som nå er Ghana.» — Ruth Reese

Hun var kunstner og aktivist før hun kom til Norge.

Hvem var Ruth Reese?

«Før jeg slo meg ned i Norge hadde jeg funnet “min plass”. I mitt arbeid fortalte jeg historien om mitt folk som ble lagt i lenker og ført til Amerika som slaver. Jeg fortalte denne historien i sang.» «Jeg har forsøkt og vil fortsette å tale og synge for å bidra til en forandring.» Hennes viktigste forbilde var moren Sarah, som dyrket en interesse for historie og en stolthet hos Reese-barna. «Fra min mor hadde jeg fått innpodet en stolthet over min opprinnelse. Denne opphavsstoltheten var en drivkraft som førte til at jeg innså at det å overbringe kunnskaper om afroamerikaneres musikk, tradisjon og kultur til Europa, var langt viktigere for saken enn å synge O Don fatale.» «Min mor hadde, som de fleste svarte i Amerika, ikke kjennskap til sin oldefars navn, det navn som ble tatt fra ham da han ble solgt på auksjon da han kom til USA. Det eneste hun kunne bringe videre til oss var Gullkysten, som nå er Ghana.» — Ruth Reese

Andreas Knispel 1979 Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Reese var medlem i organisasjonen Committee for the Negro in the Arts i USA før hun reiste til Europa i 1950. Artisten og aktivisten Paul Robeson og organisasjonen ble viktige forbilder for Reeses kunst-aktivisme i Norge. Et annet forbilde var Dr. MLK, Jr. som Ruth Reese møtte da han kom til Norge for å motta Nobels fredspris i 1964.

Andreas Knispel 1979 Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Reese var medlem i organisasjonen Committee for the Negro in the Arts i USA før hun reiste til Europa i 1950. Artisten og aktivisten Paul Robeson og organisasjonen ble viktige forbilder for Reeses kunst-aktivisme i Norge. Et annet forbilde var Dr. MLK, Jr. som Ruth Reese møtte da han kom til Norge for å motta Nobels fredspris i 1964.

Andreas Knispel 1979 Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Reese var medlem i organisasjonen Committee for the Negro in the Arts i USA før hun reiste til Europa i 1950. Artisten og aktivisten Paul Robeson og organisasjonen ble viktige forbilder for Reeses kunst-aktivisme i Norge. Et annet forbilde var Dr. MLK, Jr. som Ruth Reese møtte da han kom til Norge for å motta Nobels fredspris i 1964.

Om utstillingen

Denne digitale utstillingen omhandler Ruth Ann Reese (1921-1990) en artist, forfatter og aktivist født i Hayneville, Alabama i USA. Informasjonen er rettet mot elever på ungdomsskoler og videregående skoler. Med dette prosjektet ønsker vi ikke bare å introdusere et nytt og yngre publikum for Reese, men også bidra til forebygging av hatefulle ytringer og diskriminering blant ungdom i dag og i samfunn i fremtiden. Utstillingen er inspirert av Reeses budskap, liv og samfunnsengasjement. Vi håper er at fortellingen om hennes liv kan øke forståelsen for antirasismens historie i Norge og verden. Vi ønsker å vise hvordan mennesker kan engasjere seg og bidra til positiv endring i samfunnet.

Om utstillingen

Denne digitale utstillingen omhandler Ruth Ann Reese (1921-1990) en artist, forfatter og aktivist født i Hayneville, Alabama i USA. Informasjonen er rettet mot elever på ungdomsskoler og videregående skoler. Med dette prosjektet ønsker vi ikke bare å introdusere et nytt og yngre publikum for Reese, men også bidra til forebygging av hatefulle ytringer og diskriminering blant ungdom i dag og i samfunn i fremtiden. Utstillingen er inspirert av Reeses budskap, liv og samfunnsengasjement. Vi håper er at fortellingen om hennes liv kan øke forståelsen for antirasismens historie i Norge og verden. Vi ønsker å vise hvordan mennesker kan engasjere seg og bidra til positiv endring i samfunnet.

Om utstillingen

Denne digitale utstillingen omhandler Ruth Ann Reese (1921-1990) en artist, forfatter og aktivist født i Hayneville, Alabama i USA. Informasjonen er rettet mot elever på ungdomsskoler og videregående skoler. Med dette prosjektet ønsker vi ikke bare å introdusere et nytt og yngre publikum for Reese, men også bidra til forebygging av hatefulle ytringer og diskriminering blant ungdom i dag og i samfunn i fremtiden. Utstillingen er inspirert av Reeses budskap, liv og samfunnsengasjement. Vi håper er at fortellingen om hennes liv kan øke forståelsen for antirasismens historie i Norge og verden. Vi ønsker å vise hvordan mennesker kan engasjere seg og bidra til positiv endring i samfunnet.

Språk, hatprat og rasisme

Denne utstillingen bruker avisartikler og tekster fra perioden mellom 1940- og 1990-tallet, da holdninger og språkbruk var annerledes. På 1940-tallet, for eksempel, brukte man varianter av ordet neger i hverdagen, pressen og media i USA og Norge. Mange ord og språk som var vanlig i fortiden, ofte oppleves i dag som hatprat også kjent som hatefulle ytringer. Språkbruken har endret seg over tid. En stor innsats ledet av antirasister og aktivister, samt formidling av bedre kunnskap har bidratt til bevisstgjøring. I dag utsattes fortsatt altfor mange barn, ungdommer og voksne for rasisme og diskriminerende holdninger.

Språk, hatprat og rasisme

Denne utstillingen bruker avisartikler og tekster fra perioden mellom 1940- og 1990-tallet, da holdninger og språkbruk var annerledes. På 1940-tallet, for eksempel, brukte man varianter av ordet neger i hverdagen, pressen og media i USA og Norge. Mange ord og språk som var vanlig i fortiden, ofte oppleves i dag som hatprat også kjent som hatefulle ytringer. Språkbruken har endret seg over tid. En stor innsats ledet av antirasister og aktivister, samt formidling av bedre kunnskap har bidratt til bevisstgjøring. I dag utsattes fortsatt altfor mange barn, ungdommer og voksne for rasisme og diskriminerende holdninger.

Språk, hatprat og rasisme

Denne utstillingen bruker avisartikler og tekster fra perioden mellom 1940- og 1990-tallet, da holdninger og språkbruk var annerledes. På 1940-tallet, for eksempel, brukte man varianter av ordet neger i hverdagen, pressen og media i USA og Norge. Mange ord og språk som var vanlig i fortiden, ofte oppleves i dag som hatprat også kjent som hatefulle ytringer. Språkbruken har endret seg over tid. En stor innsats ledet av antirasister og aktivister, samt formidling av bedre kunnskap har bidratt til bevisstgjøring. I dag utsattes fortsatt altfor mange barn, ungdommer og voksne for rasisme og diskriminerende holdninger.

Hatefulle ytringer

«Hatprat er ytringer som sprer eller oppfordrer til hat mot personer på bakgrunn av den gruppen de tilhører.» «Noen hatefulle ytringer er ulovlige etter straffeloven. Dette gjelder hatytringer som er rettet mot noen på grunn av deres hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne.» — UNG.NO

Hatefulle ytringer

«Hatprat er ytringer som sprer eller oppfordrer til hat mot personer på bakgrunn av den gruppen de tilhører.» «Noen hatefulle ytringer er ulovlige etter straffeloven. Dette gjelder hatytringer som er rettet mot noen på grunn av deres hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne.» — UNG.NO

Hatefulle ytringer

«Hatprat er ytringer som sprer eller oppfordrer til hat mot personer på bakgrunn av den gruppen de tilhører.» «Noen hatefulle ytringer er ulovlige etter straffeloven. Dette gjelder hatytringer som er rettet mot noen på grunn av deres hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne.» — UNG.NO

Hatprat diskriminerer

Hatefull ytring er også diskriminerende. Politiet.no sier følgende om hatefull ytring: «Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller håne (forhåne) noen, eller fremme hat, forfølgelse eller forakt (ringeakt) overfor noen på grunn av deres • hudfarge • nasjonal eller etniske opprinnelse • religion eller livssyn • seksuelle orientering • kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk • nedsatte funksjonsevne

Hatprat diskriminerer

Hatefull ytring er også diskriminerende. Politiet.no sier følgende om hatefull ytring: «Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller håne (forhåne) noen, eller fremme hat, forfølgelse eller forakt (ringeakt) overfor noen på grunn av deres • hudfarge • nasjonal eller etniske opprinnelse • religion eller livssyn • seksuelle orientering • kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk • nedsatte funksjonsevne

Hatprat diskriminerer

Hatefull ytring er også diskriminerende. Politiet.no sier følgende om hatefull ytring: «Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller håne (forhåne) noen, eller fremme hat, forfølgelse eller forakt (ringeakt) overfor noen på grunn av deres • hudfarge • nasjonal eller etniske opprinnelse • religion eller livssyn • seksuelle orientering • kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk • nedsatte funksjonsevne

Samarbeidspartnere

Team

Michelle A. Tisdel Ph.d.

Fagansvarlig og tekstforfatter


Jelsen Lee Innocent

Kunstnerisk leder


Haider Ahmad
Grafisk designer og utvikler


Jasmin Ranginya
Prosjektmedarbeider

Utstillingen er del av formidlingsprosjektet igangsatt av filosof og artist Malika Makouf Rasmussen og Global Oslo Music i samarbeid med sosialantropolog Michelle A. Tisdel. Tisdels arbeid er en del av dokumentasjonsprosjektet Lift Every Voice (LEV) som omhandler antirasismens historie i Norge.


Formidlingsprosjektet er støttet av Bufdir, Fritt Ord, Kulturdirektoratet og Black History Month Norway/Oslo Kommune.

Arkivmaterialet

MiRA-senteret/Fakhra Salimi og Oslo byarkiv

Filmmaterialet

NRK-arkivet

Samarbeidspartnere

Team

Michelle A. Tisdel Ph.d.

Fagansvarlig og tekstforfatter


Jelsen Lee Innocent

Kunstnerisk leder


Haider Ahmad
Grafisk designer og utvikler


Jasmin Ranginya
Prosjektmedarbeider

Utstillingen er del av formidlingsprosjektet igangsatt av filosof og artist Malika Makouf Rasmussen og Global Oslo Music i samarbeid med sosialantropolog Michelle A. Tisdel. Tisdels arbeid er en del av dokumentasjonsprosjektet Lift Every Voice (LEV) som omhandler antirasismens historie i Norge.


Formidlingsprosjektet er støttet av Bufdir, Fritt Ord, Kulturdirektoratet og Black History Month Norway/Oslo Kommune.

Arkivmaterialet

MiRA-senteret/Fakhra Salimi og Oslo byarkiv

Filmmaterialet

NRK-arkivet

Samarbeidspartnere

Team

Michelle A. Tisdel Ph.d.

Fagansvarlig og tekstforfatter


Jelsen Lee Innocent

Kunstnerisk leder


Haider Ahmad
Grafisk designer og utvikler


Jasmin Ranginya
Prosjektmedarbeider

Utstillingen er del av formidlingsprosjektet igangsatt av filosof og artist Malika Makouf Rasmussen og Global Oslo Music i samarbeid med sosialantropolog Michelle A. Tisdel. Tisdels arbeid er en del av dokumentasjonsprosjektet Lift Every Voice (LEV) som omhandler antirasismens historie i Norge.


Formidlingsprosjektet er støttet av Bufdir, Fritt Ord, Kulturdirektoratet og Black History Month Norway/Oslo Kommune.

Arkivmaterialet

MiRA-senteret/Fakhra Salimi og Oslo byarkiv

Filmmaterialet

NRK-arkivet