Artist
Artist
Artist
Kabaret med Ruth Reese (1971), NRK
Kabaret med Ruth Reese (1971), NRK
Kabaret med Ruth Reese (1971), NRK
1. Do Lord remember me
0:00/1:34
2. Listen Lord, a prayer
0:00/1:34
3. Ever I get in Heaven
0:00/1:34
4. Testimonial
0:00/1:34
5. Welcome table
0:00/1:34
6. The Party
0:00/1:34
7. Lit'l gal
0:00/1:34
8. Fragment av en 4.-juli tale 1852
0:00/1:34
9. Strange Fruit
0:00/1:34
10. Portrett av Sojourner Truth
0:00/1:34
Reese fikk ros som en stigende stjerne etter å ha vunnet sangkonkurransen på Chicagoland Music Festival i 1948. Hun sparte på avisutklipp og oppslag som beskriver opptredenen hennes.
Reese fikk ros som en stigende stjerne etter å ha vunnet sangkonkurransen på Chicagoland Music Festival i 1948. Hun sparte på avisutklipp og oppslag som beskriver opptredenen hennes.
Reese fikk ros som en stigende stjerne etter å ha vunnet sangkonkurransen på Chicagoland Music Festival i 1948. Hun sparte på avisutklipp og oppslag som beskriver opptredenen hennes.
Religion og kirken har hatt et komplisert forhold til afroamerikansk historie i USA. Reese retter søkelyset mot dette i diktet To the Negro Church og essayet Negerkirken i USA. Begge ble publisert i tidsskriftet Samtiden i 1964. Teksten Negerkirken ble publisert først i avisen VG i 1963.
Artisten
Reese studerte klassisk musikk og pedagogikk på Northwestern University utenfor Chicago og avsluttet med en bachelorgrad i 1944. I 1948 konkurrerte Reese i Chicagoland Musical Festival, en konkurranse med et repertoar av europeisk klassisk musikk. Hun vant førsteplassen i kategorien contralto.
Religion og kirken har hatt et komplisert forhold til afroamerikansk historie i USA. Reese retter søkelyset mot dette i diktet To the Negro Church og essayet Negerkirken i USA. Begge ble publisert i tidsskriftet Samtiden i 1964. Teksten Negerkirken ble publisert først i avisen VG i 1963.
Artisten
Reese studerte klassisk musikk og pedagogikk på Northwestern University utenfor Chicago og avsluttet med en bachelorgrad i 1944. I 1948 konkurrerte Reese i Chicagoland Musical Festival, en konkurranse med et repertoar av europeisk klassisk musikk. Hun vant førsteplassen i kategorien contralto.
Religion og kirken har hatt et komplisert forhold til afroamerikansk historie i USA. Reese retter søkelyset mot dette i diktet To the Negro Church og essayet Negerkirken i USA. Begge ble publisert i tidsskriftet Samtiden i 1964. Teksten Negerkirken ble publisert først i avisen VG i 1963.
Artisten
Reese studerte klassisk musikk og pedagogikk på Northwestern University utenfor Chicago og avsluttet med en bachelorgrad i 1944. I 1948 konkurrerte Reese i Chicagoland Musical Festival, en konkurranse med et repertoar av europeisk klassisk musikk. Hun vant førsteplassen i kategorien contralto.
Senere i høsten 1948 debuterte Reese med en klassisk konsert i Kimball Hall i Chicago Hun ble rost av musikkritikere i avisene Chicago Tribune, Pittsburgh Courier, Chicago Sun og Chicago Defender.
Senere i høsten 1948 debuterte Reese med en klassisk konsert i Kimball Hall i Chicago Hun ble rost av musikkritikere i avisene Chicago Tribune, Pittsburgh Courier, Chicago Sun og Chicago Defender.
Senere i høsten 1948 debuterte Reese med en klassisk konsert i Kimball Hall i Chicago Hun ble rost av musikkritikere i avisene Chicago Tribune, Pittsburgh Courier, Chicago Sun og Chicago Defender.
Disse programmene er fra 1949-produksjonen av operaen Ouanga, skrevet av den afroamerikanske komponisten Clarence Cameron White. Reese spilte rollen som voodoo-prestinnen Mougali. Den afroamerikanske koreografen og antropologen Katherine Flowers (Dunham) bidro også til produksjonen
I juni 1949 fikk Reese sin første operarolle i Harry T. Burleigh Music Associations produksjon av Ouanga, komponert av fiolinisten Cameron Clarence White. Reese sang contralto-stemmen i rollen som Mougali, en mektig Voodoo-prestinne. Historien handlet om den haitiske revolusjonen og bidraget til general Jean-Jacques Dessalines.
Disse programmene er fra 1949-produksjonen av operaen Ouanga, skrevet av den afroamerikanske komponisten Clarence Cameron White. Reese spilte rollen som voodoo-prestinnen Mougali. Den afroamerikanske koreografen og antropologen Katherine Flowers (Dunham) bidro også til produksjonen
I juni 1949 fikk Reese sin første operarolle i Harry T. Burleigh Music Associations produksjon av Ouanga, komponert av fiolinisten Cameron Clarence White. Reese sang contralto-stemmen i rollen som Mougali, en mektig Voodoo-prestinne. Historien handlet om den haitiske revolusjonen og bidraget til general Jean-Jacques Dessalines.
Disse programmene er fra 1949-produksjonen av operaen Ouanga, skrevet av den afroamerikanske komponisten Clarence Cameron White. Reese spilte rollen som voodoo-prestinnen Mougali. Den afroamerikanske koreografen og antropologen Katherine Flowers (Dunham) bidro også til produksjonen
I juni 1949 fikk Reese sin første operarolle i Harry T. Burleigh Music Associations produksjon av Ouanga, komponert av fiolinisten Cameron Clarence White. Reese sang contralto-stemmen i rollen som Mougali, en mektig Voodoo-prestinne. Historien handlet om den haitiske revolusjonen og bidraget til general Jean-Jacques Dessalines.
I New York City fikk Reese et stipend for å studere hos Metropolitan Opera-bass Leon Rothier (v). Leon Rothier, Ruth Reese og Reeses mentor Lawrence Brown i New York.
I New York City fikk Reese et stipend for å studere hos Metropolitan Opera-bass Leon Rothier (v). Leon Rothier, Ruth Reese og Reeses mentor Lawrence Brown i New York.
I New York City fikk Reese et stipend for å studere hos Metropolitan Opera-bass Leon Rothier (v). Leon Rothier, Ruth Reese og Reeses mentor Lawrence Brown i New York.
«I 50 eller 60 år etter slaveriet var den svarte kirken den viktigste institusjonen i afroamerikanernes liv. De arbeidet og ofret gjennom mange generasjoner for å bygge dem. Deres kirke var fri og uavhengig. Der var det ingen hvite oppsynsmenn som dirigerte alt hva de foretok seg.»
— Ruth Reese
«I 50 eller 60 år etter slaveriet var den svarte kirken den viktigste institusjonen i afroamerikanernes liv. De arbeidet og ofret gjennom mange generasjoner for å bygge dem. Deres kirke var fri og uavhengig. Der var det ingen hvite oppsynsmenn som dirigerte alt hva de foretok seg.»
— Ruth Reese
Ruth Reese oppdaget musikk i Pilgrim Baptistkirken. Hun sang foran et publikum i kirken for første gang bare 9 år gammel. Kirken var som livets skole og en viktig del av deres oppdragelse. De var med på aktiviteter i kirken nesten hver dag bortsett fra lørdager. I Chicago var Pilgrim Baptistkirke som et andre hjem for Reese-familien. Menigheten var som en stor familie.
Ruth Reese oppdaget musikk i Pilgrim Baptistkirken. Hun sang foran et publikum i kirken for første gang bare 9 år gammel. Kirken var som livets skole og en viktig del av deres oppdragelse. De var med på aktiviteter i kirken nesten hver dag bortsett fra lørdager. I Chicago var Pilgrim Baptistkirke som et andre hjem for Reese-familien. Menigheten var som en stor familie.
Ruth Reese oppdaget musikk i Pilgrim Baptistkirken. Hun sang foran et publikum i kirken for første gang bare 9 år gammel. Kirken var som livets skole og en viktig del av deres oppdragelse. De var med på aktiviteter i kirken nesten hver dag bortsett fra lørdager. I Chicago var Pilgrim Baptistkirke som et andre hjem for Reese-familien. Menigheten var som en stor familie.
Den 5. april 1984 holdt Reese konserten «Afroamerikansk musikk i kulturelt perspektiv» ved Musikkvitenskapelig institutt på Universitet i Trondheim.
Afroamerikanske spirituals og gospel
Spirituals og gospel var beslektete musikktradisjoner fra ulike sammenhenger. Spirituals er født under slaveri, men gospel er kirkemusikk som utviklet seg senere etter oppheving av slaveri. Begge er afroamerikanske tradisjoner og er en del svarte menneskers historie og evige kamp for frihet og likeverd.
Den 5. april 1984 holdt Reese konserten «Afroamerikansk musikk i kulturelt perspektiv» ved Musikkvitenskapelig institutt på Universitet i Trondheim.
Afroamerikanske spirituals og gospel
Spirituals og gospel var beslektete musikktradisjoner fra ulike sammenhenger. Spirituals er født under slaveri, men gospel er kirkemusikk som utviklet seg senere etter oppheving av slaveri. Begge er afroamerikanske tradisjoner og er en del svarte menneskers historie og evige kamp for frihet og likeverd.
Den 5. april 1984 holdt Reese konserten «Afroamerikansk musikk i kulturelt perspektiv» ved Musikkvitenskapelig institutt på Universitet i Trondheim.
Afroamerikanske spirituals og gospel
Spirituals og gospel var beslektete musikktradisjoner fra ulike sammenhenger. Spirituals er født under slaveri, men gospel er kirkemusikk som utviklet seg senere etter oppheving av slaveri. Begge er afroamerikanske tradisjoner og er en del svarte menneskers historie og evige kamp for frihet og likeverd.
«Selv om de fleste spirituals på sitt vis er kampsanger, blir de bare vurdert ut ifra sitt musikalske innhold, mens budskapet de bringer ikke høres. Vi burde rope høyt alle sammen. Det skulle være vår plikt som mennesker.»
— Ruth Reese
«Selv om de fleste spirituals på sitt vis er kampsanger, blir de bare vurdert ut ifra sitt musikalske innhold, mens budskapet de bringer ikke høres. Vi burde rope høyt alle sammen. Det skulle være vår plikt som mennesker.»
— Ruth Reese
Den 15. og 16. februar 1982 holdte Reese forelesninger om afroamerikansk musikk i et seminar på Universitetet i Trondheim. Senere holdte hun konsert i Havstein kirke i forbindelse med Namibia-prosjektet til elevene på Ugla skole. Der fremførte hun blant annet originale tekster til musikk hun selv hadde komponert.
«Ved Musikkvitenskapelig institutt i Trondheim er man svært opptatt av musikken som har sitt utspring blant amerikanske negre. Man er særlig opptatt av den innflytelse afro-amerikansk musikk har hatt på nyere musikkformer. Den ser ut til å ha en spesiell egenskap slik at den lett går inn i og assimileres med musikk av langt annen opprinnelse. Professor Ola Kai Ledang ser det som litt av et paradoks at denne musikken som er oppstått blant de mest undertrykte folkegrupper i nyere tid, i dag virker som en vitamininnsprøytning i musikklivet på store deler av kloden. Rocken blant annet, ville vært utenkelig uten denne bakgrunnen.» — Haldis Nerdgård Juul
Den 15. og 16. februar 1982 holdte Reese forelesninger om afroamerikansk musikk i et seminar på Universitetet i Trondheim. Senere holdte hun konsert i Havstein kirke i forbindelse med Namibia-prosjektet til elevene på Ugla skole. Der fremførte hun blant annet originale tekster til musikk hun selv hadde komponert.
«Ved Musikkvitenskapelig institutt i Trondheim er man svært opptatt av musikken som har sitt utspring blant amerikanske negre. Man er særlig opptatt av den innflytelse afro-amerikansk musikk har hatt på nyere musikkformer. Den ser ut til å ha en spesiell egenskap slik at den lett går inn i og assimileres med musikk av langt annen opprinnelse. Professor Ola Kai Ledang ser det som litt av et paradoks at denne musikken som er oppstått blant de mest undertrykte folkegrupper i nyere tid, i dag virker som en vitamininnsprøytning i musikklivet på store deler av kloden. Rocken blant annet, ville vært utenkelig uten denne bakgrunnen.» — Haldis Nerdgård Juul
Den 15. og 16. februar 1982 holdte Reese forelesninger om afroamerikansk musikk i et seminar på Universitetet i Trondheim. Senere holdte hun konsert i Havstein kirke i forbindelse med Namibia-prosjektet til elevene på Ugla skole. Der fremførte hun blant annet originale tekster til musikk hun selv hadde komponert.
«Ved Musikkvitenskapelig institutt i Trondheim er man svært opptatt av musikken som har sitt utspring blant amerikanske negre. Man er særlig opptatt av den innflytelse afro-amerikansk musikk har hatt på nyere musikkformer. Den ser ut til å ha en spesiell egenskap slik at den lett går inn i og assimileres med musikk av langt annen opprinnelse. Professor Ola Kai Ledang ser det som litt av et paradoks at denne musikken som er oppstått blant de mest undertrykte folkegrupper i nyere tid, i dag virker som en vitamininnsprøytning i musikklivet på store deler av kloden. Rocken blant annet, ville vært utenkelig uten denne bakgrunnen.» — Haldis Nerdgård Juul
Samarbeidspartnere
Team
Michelle A. Tisdel Ph.d.
Fagansvarlig og tekstforfatter
Jelsen Lee Innocent
Kunstnerisk leder
Haider Ahmad
Grafisk designer og utvikler
Jasmin Ranginya
Prosjektmedarbeider
Utstillingen er del av formidlingsprosjektet igangsatt av filosof og artist Malika Makouf Rasmussen og Global Oslo Music i samarbeid med sosialantropolog Michelle A. Tisdel. Tisdels arbeid er en del av dokumentasjonsprosjektet Lift Every Voice (LEV) som omhandler antirasismens historie i Norge.
Formidlingsprosjektet er støttet av Bufdir, Fritt Ord, Kulturdirektoratet og Black History Month Norway/Oslo Kommune.
Arkivmaterialet
MiRA-senteret/Fakhra Salimi og Oslo byarkiv
Filmmaterialet
NRK-arkivet
Samarbeidspartnere
Team
Michelle A. Tisdel Ph.d.
Fagansvarlig og tekstforfatter
Jelsen Lee Innocent
Kunstnerisk leder
Haider Ahmad
Grafisk designer og utvikler
Jasmin Ranginya
Prosjektmedarbeider
Utstillingen er del av formidlingsprosjektet igangsatt av filosof og artist Malika Makouf Rasmussen og Global Oslo Music i samarbeid med sosialantropolog Michelle A. Tisdel. Tisdels arbeid er en del av dokumentasjonsprosjektet Lift Every Voice (LEV) som omhandler antirasismens historie i Norge.
Formidlingsprosjektet er støttet av Bufdir, Fritt Ord, Kulturdirektoratet og Black History Month Norway/Oslo Kommune.
Arkivmaterialet
MiRA-senteret/Fakhra Salimi og Oslo byarkiv
Filmmaterialet
NRK-arkivet
Samarbeidspartnere
Team
Michelle A. Tisdel Ph.d.
Fagansvarlig og tekstforfatter
Jelsen Lee Innocent
Kunstnerisk leder
Haider Ahmad
Grafisk designer og utvikler
Jasmin Ranginya
Prosjektmedarbeider
Utstillingen er del av formidlingsprosjektet igangsatt av filosof og artist Malika Makouf Rasmussen og Global Oslo Music i samarbeid med sosialantropolog Michelle A. Tisdel. Tisdels arbeid er en del av dokumentasjonsprosjektet Lift Every Voice (LEV) som omhandler antirasismens historie i Norge.
Formidlingsprosjektet er støttet av Bufdir, Fritt Ord, Kulturdirektoratet og Black History Month Norway/Oslo Kommune.
Arkivmaterialet
MiRA-senteret/Fakhra Salimi og Oslo byarkiv
Filmmaterialet
NRK-arkivet