Aktivist
Aktivist
Aktivist
Reeses budskap om situasjonen i USA «Tro ikke at det er blitt bedre for det er det ikke» Alle er vi like – enten huden er svart, hvit eller gul» — Ruth Reese
Aktivisme for likeverd og antirasisme
Reese var en folkeopplyser. Hun reiste landet rundt og holdt foredrag og konserter for ungdommer og voksne. Hennes metode var å forelese, synge, undervise, skrive og protestere. Hun lyktes som artist, forfatter og aktivist i en tid da det fantes mye diskriminering i USA, Norge og verden. Borgerrettighetsbevegelsen tok fart i USA, og Reese engasjerte seg i den norske samfunnsdebatten om situasjonen i USA og rasediskriminering i verden. Hun så på kampen for likeverd og sosial rettferdighet i USA som en del av bredere globale menneskerettighetsspørsmål. I Europa brukte Reese ytringsfriheten sin til å opplyse om rasisme og kampen for likeverd og menneskerettigheter. Hun brukte metoder hun lærte fra Committee on the Negro in the Arts i New York City.
Reeses budskap om situasjonen i USA «Tro ikke at det er blitt bedre for det er det ikke» Alle er vi like – enten huden er svart, hvit eller gul» — Ruth Reese
Aktivisme for likeverd og antirasisme
Reese var en folkeopplyser. Hun reiste landet rundt og holdt foredrag og konserter for ungdommer og voksne. Hennes metode var å forelese, synge, undervise, skrive og protestere. Hun lyktes som artist, forfatter og aktivist i en tid da det fantes mye diskriminering i USA, Norge og verden. Borgerrettighetsbevegelsen tok fart i USA, og Reese engasjerte seg i den norske samfunnsdebatten om situasjonen i USA og rasediskriminering i verden. Hun så på kampen for likeverd og sosial rettferdighet i USA som en del av bredere globale menneskerettighetsspørsmål. I Europa brukte Reese ytringsfriheten sin til å opplyse om rasisme og kampen for likeverd og menneskerettigheter. Hun brukte metoder hun lærte fra Committee on the Negro in the Arts i New York City.
Reeses budskap om situasjonen i USA «Tro ikke at det er blitt bedre for det er det ikke» Alle er vi like – enten huden er svart, hvit eller gul» — Ruth Reese
Aktivisme for likeverd og antirasisme
Reese var en folkeopplyser. Hun reiste landet rundt og holdt foredrag og konserter for ungdommer og voksne. Hennes metode var å forelese, synge, undervise, skrive og protestere. Hun lyktes som artist, forfatter og aktivist i en tid da det fantes mye diskriminering i USA, Norge og verden. Borgerrettighetsbevegelsen tok fart i USA, og Reese engasjerte seg i den norske samfunnsdebatten om situasjonen i USA og rasediskriminering i verden. Hun så på kampen for likeverd og sosial rettferdighet i USA som en del av bredere globale menneskerettighetsspørsmål. I Europa brukte Reese ytringsfriheten sin til å opplyse om rasisme og kampen for likeverd og menneskerettigheter. Hun brukte metoder hun lærte fra Committee on the Negro in the Arts i New York City.
«Alle må lære å forstå hvilket ansvar vi har overfor hverandre her på jorden.» «Gjennom skolegang og utdannelse må de farvede få kjennskap til sine menneskerettigheter.»
— Ruth Reese
«Alle må lære å forstå hvilket ansvar vi har overfor hverandre her på jorden.» «Gjennom skolegang og utdannelse må de farvede få kjennskap til sine menneskerettigheter.»
— Ruth Reese
«Vår hud er sort» (1959)
Norske aviser oppsøkte Reese for kommentarer om situasjonen i USA. I 1957 og 1958 var integrering av skolene en viktig sak. Etter lovendringen, skulle rasesegregering i utdanning og skolene være ulovlig. Svarte barn og ungdom skulle få tilgang på den samme skolegang som hvite skolebarn. I 1959 skapte Reese stor debatt med avisinnlegget «Vår hud er sort» Hun mente at alle burde ta ansvar, bry seg og heve stemmen mot rasisme. Hennes opprop om solidaritet fikk både støtte og kritikk. «Huden min er svart. Jeg nedstammer fra et folk som ufrivillig ble brakt til Amerika, ikke fordi de var elsket og respekterte, men fordi plantasjeeiere i Sørstatene tjente seg rikere på at de kom. Mine forfedre stammer fra Gullkysten i Vest-Afrika, fra den frie og selvstendige staten Ghana. For 300 år siden kom hvite lykkejegere til Ghanas kyst og tok tusenvis av fanger fra befolkningen. Da de kom til de amerikanske havnene, ble mine forfedre frembudt på auksjon. Hvis kjøperen ønsket å se dem nakne, ble de tvunget til å etterkomme ønsket. Dette var svarte afrikanernes møte med den hvite sivilisasjonen. Hvordan eller hvorfor forventer man at jeg skal føle dyp patriotisme for et land som til og med tok navnet mitt fra meg?» — Ruth Reese
«Vår hud er sort» (1959)
Norske aviser oppsøkte Reese for kommentarer om situasjonen i USA. I 1957 og 1958 var integrering av skolene en viktig sak. Etter lovendringen, skulle rasesegregering i utdanning og skolene være ulovlig. Svarte barn og ungdom skulle få tilgang på den samme skolegang som hvite skolebarn. I 1959 skapte Reese stor debatt med avisinnlegget «Vår hud er sort» Hun mente at alle burde ta ansvar, bry seg og heve stemmen mot rasisme. Hennes opprop om solidaritet fikk både støtte og kritikk. «Huden min er svart. Jeg nedstammer fra et folk som ufrivillig ble brakt til Amerika, ikke fordi de var elsket og respekterte, men fordi plantasjeeiere i Sørstatene tjente seg rikere på at de kom. Mine forfedre stammer fra Gullkysten i Vest-Afrika, fra den frie og selvstendige staten Ghana. For 300 år siden kom hvite lykkejegere til Ghanas kyst og tok tusenvis av fanger fra befolkningen. Da de kom til de amerikanske havnene, ble mine forfedre frembudt på auksjon. Hvis kjøperen ønsket å se dem nakne, ble de tvunget til å etterkomme ønsket. Dette var svarte afrikanernes møte med den hvite sivilisasjonen. Hvordan eller hvorfor forventer man at jeg skal føle dyp patriotisme for et land som til og med tok navnet mitt fra meg?» — Ruth Reese
«Vår hud er sort» (1959)
Norske aviser oppsøkte Reese for kommentarer om situasjonen i USA. I 1957 og 1958 var integrering av skolene en viktig sak. Etter lovendringen, skulle rasesegregering i utdanning og skolene være ulovlig. Svarte barn og ungdom skulle få tilgang på den samme skolegang som hvite skolebarn. I 1959 skapte Reese stor debatt med avisinnlegget «Vår hud er sort» Hun mente at alle burde ta ansvar, bry seg og heve stemmen mot rasisme. Hennes opprop om solidaritet fikk både støtte og kritikk. «Huden min er svart. Jeg nedstammer fra et folk som ufrivillig ble brakt til Amerika, ikke fordi de var elsket og respekterte, men fordi plantasjeeiere i Sørstatene tjente seg rikere på at de kom. Mine forfedre stammer fra Gullkysten i Vest-Afrika, fra den frie og selvstendige staten Ghana. For 300 år siden kom hvite lykkejegere til Ghanas kyst og tok tusenvis av fanger fra befolkningen. Da de kom til de amerikanske havnene, ble mine forfedre frembudt på auksjon. Hvis kjøperen ønsket å se dem nakne, ble de tvunget til å etterkomme ønsket. Dette var svarte afrikanernes møte med den hvite sivilisasjonen. Hvordan eller hvorfor forventer man at jeg skal føle dyp patriotisme for et land som til og med tok navnet mitt fra meg?» — Ruth Reese
«Den førte til ramaskrik fra mange hold. Debatten raste i avisene og sier mye om denne tidas holdninger. Dette ser vi av klippalbumene i arkivet.» —Ellen Røsjø, historikke
«Den førte til ramaskrik fra mange hold. Debatten raste i avisene og sier mye om denne tidas holdninger. Dette ser vi av klippalbumene i arkivet.» —Ellen Røsjø, historikke
«Den førte til ramaskrik fra mange hold. Debatten raste i avisene og sier mye om denne tidas holdninger. Dette ser vi av klippalbumene i arkivet.» —Ellen Røsjø, historikke
«La oss synge ut. La oss fortelle verden. Ja la oss rope så høyt vi makter. Vi burde rope høyt alle sammen. Det skulle være vår plikt som mennesker.»
— Ruth Reese
«La oss synge ut. La oss fortelle verden. Ja la oss rope så høyt vi makter. Vi burde rope høyt alle sammen. Det skulle være vår plikt som mennesker.»
— Ruth Reese
NRK intervjuer Ruth Reese om drapet på Dr. Martin Luther King, Jr, (1968), NRK
NRK intervjuer Ruth Reese om drapet på Dr. Martin Luther King, Jr, (1968), NRK
NRK intervjuer Ruth Reese om drapet på Dr. Martin Luther King, Jr, (1968), NRK
Antikolonialisme og antiapartheid
Reese var opptatt av antikolonialisme, afrikansk frigjøring og situasjonen i Sør-Afrika og Namibia. I arkivet finnes det mange saker om antiapartheid, frihet for Namibia og framheving av afrikansk kulturuttrykk. Hun sammenlignet afrikaneres kamp for frihet med den franske og den amerikanske revolusjon. Reese var opptatt av afrikansk frigjøring og hvordan kolonialismen skadet verden.
Antikolonialisme og antiapartheid
Reese var opptatt av antikolonialisme, afrikansk frigjøring og situasjonen i Sør-Afrika og Namibia. I arkivet finnes det mange saker om antiapartheid, frihet for Namibia og framheving av afrikansk kulturuttrykk. Hun sammenlignet afrikaneres kamp for frihet med den franske og den amerikanske revolusjon. Reese var opptatt av afrikansk frigjøring og hvordan kolonialismen skadet verden.
Antikolonialisme og antiapartheid
Reese var opptatt av antikolonialisme, afrikansk frigjøring og situasjonen i Sør-Afrika og Namibia. I arkivet finnes det mange saker om antiapartheid, frihet for Namibia og framheving av afrikansk kulturuttrykk. Hun sammenlignet afrikaneres kamp for frihet med den franske og den amerikanske revolusjon. Reese var opptatt av afrikansk frigjøring og hvordan kolonialismen skadet verden.
Antirasisme i Norge på 1930-tallet
Nesten 20 år før Ruth Reese kom til Norge, journalist og aktivist George Padmore (1903-1959) reiste til Norge med et antirasistisk budskap. I 1937, holdt Padmore taler om afrikansk frigjøring og anti-imperialisme. Han besøkte Oslo, Trondheim og Ås. I foredraget «Hvite sivilisasjoner i svarte land» oppfordret Padmore nordmenn til å støtte avkolonisering og afrikaneres menneskerettigheter. Han snakket også om at Europa måtte fordømme Italias krigføring og invasjon av Etiopia (1935–1936). I 1959, tre år etter Ruth Reese kom til Norge, reiste den namibiske studenten Hans Beukes til Norge. «Høsten 1959 leste vi om Hans Beukes, en svart sørafrikansk student som var invitert av Studentersamfunnet til å komme til Norge. Med gru leste vi at myndighetene i Sør-Afrika hadde tatt fra ham passet, men på en eller annen måte hadde han klart å rive seg løs fra deres jernklo.» «Ennå mens vi ikke visste om Hans levde eller ei, tilbød jeg meg å arrangere en “Kunstneraften” for å bidra til å bygge opp et fond for en annen afrikansk student. Norsk studentsambands kontor aksepterte ideen øyeblikkelig.» — Ruth Reese
Antirasisme i Norge på 1930-tallet
Nesten 20 år før Ruth Reese kom til Norge, journalist og aktivist George Padmore (1903-1959) reiste til Norge med et antirasistisk budskap. I 1937, holdt Padmore taler om afrikansk frigjøring og anti-imperialisme. Han besøkte Oslo, Trondheim og Ås. I foredraget «Hvite sivilisasjoner i svarte land» oppfordret Padmore nordmenn til å støtte avkolonisering og afrikaneres menneskerettigheter. Han snakket også om at Europa måtte fordømme Italias krigføring og invasjon av Etiopia (1935–1936). I 1959, tre år etter Ruth Reese kom til Norge, reiste den namibiske studenten Hans Beukes til Norge. «Høsten 1959 leste vi om Hans Beukes, en svart sørafrikansk student som var invitert av Studentersamfunnet til å komme til Norge. Med gru leste vi at myndighetene i Sør-Afrika hadde tatt fra ham passet, men på en eller annen måte hadde han klart å rive seg løs fra deres jernklo.» «Ennå mens vi ikke visste om Hans levde eller ei, tilbød jeg meg å arrangere en “Kunstneraften” for å bidra til å bygge opp et fond for en annen afrikansk student. Norsk studentsambands kontor aksepterte ideen øyeblikkelig.» — Ruth Reese
Antirasisme i Norge på 1930-tallet
Nesten 20 år før Ruth Reese kom til Norge, journalist og aktivist George Padmore (1903-1959) reiste til Norge med et antirasistisk budskap. I 1937, holdt Padmore taler om afrikansk frigjøring og anti-imperialisme. Han besøkte Oslo, Trondheim og Ås. I foredraget «Hvite sivilisasjoner i svarte land» oppfordret Padmore nordmenn til å støtte avkolonisering og afrikaneres menneskerettigheter. Han snakket også om at Europa måtte fordømme Italias krigføring og invasjon av Etiopia (1935–1936). I 1959, tre år etter Ruth Reese kom til Norge, reiste den namibiske studenten Hans Beukes til Norge. «Høsten 1959 leste vi om Hans Beukes, en svart sørafrikansk student som var invitert av Studentersamfunnet til å komme til Norge. Med gru leste vi at myndighetene i Sør-Afrika hadde tatt fra ham passet, men på en eller annen måte hadde han klart å rive seg løs fra deres jernklo.» «Ennå mens vi ikke visste om Hans levde eller ei, tilbød jeg meg å arrangere en “Kunstneraften” for å bidra til å bygge opp et fond for en annen afrikansk student. Norsk studentsambands kontor aksepterte ideen øyeblikkelig.» — Ruth Reese
Foreign Women’s Group – Rettigheter for minoritetskvinner i Norge
Reese ble en inspirator for flere av de nye innvandrerne som kom til Norge på 1960- og 70-tallet. Reese var med å starte Foreign Women’s Group i 1979. Kvinnene i klubben delte med hverandre ideer, erfaringer og nyttig informasjon om rettigheter for minoritetskvinner i Norge. «Foreign Women’s Group er som en utvidelse av min familie, hvor jeg føler jeg er blant søstre. Jeg kan snakke med dem og jeg har en sterk følelse av at de forstår mine problemer. I FWG føler jeg at jeg er en part og ikke skjøvet ut i periferien. I andre organisasjoner hvor jeg har deltatt, har de en spesiell måte å holde meg og andre innvandrere utenfor.» «Svarte kvinner må være opprørere. Svarte kvinnelige forfattere må skrive for å endre virkeligheten. Det er de som skal skrive den svarte kvinnes historie og den må være sann» — Ruth Reese
Foreign Women’s Group – Rettigheter for minoritetskvinner i Norge
Reese ble en inspirator for flere av de nye innvandrerne som kom til Norge på 1960- og 70-tallet. Reese var med å starte Foreign Women’s Group i 1979. Kvinnene i klubben delte med hverandre ideer, erfaringer og nyttig informasjon om rettigheter for minoritetskvinner i Norge. «Foreign Women’s Group er som en utvidelse av min familie, hvor jeg føler jeg er blant søstre. Jeg kan snakke med dem og jeg har en sterk følelse av at de forstår mine problemer. I FWG føler jeg at jeg er en part og ikke skjøvet ut i periferien. I andre organisasjoner hvor jeg har deltatt, har de en spesiell måte å holde meg og andre innvandrere utenfor.» «Svarte kvinner må være opprørere. Svarte kvinnelige forfattere må skrive for å endre virkeligheten. Det er de som skal skrive den svarte kvinnes historie og den må være sann» — Ruth Reese
Foreign Women’s Group – Rettigheter for minoritetskvinner i Norge
Reese ble en inspirator for flere av de nye innvandrerne som kom til Norge på 1960- og 70-tallet. Reese var med å starte Foreign Women’s Group i 1979. Kvinnene i klubben delte med hverandre ideer, erfaringer og nyttig informasjon om rettigheter for minoritetskvinner i Norge. «Foreign Women’s Group er som en utvidelse av min familie, hvor jeg føler jeg er blant søstre. Jeg kan snakke med dem og jeg har en sterk følelse av at de forstår mine problemer. I FWG føler jeg at jeg er en part og ikke skjøvet ut i periferien. I andre organisasjoner hvor jeg har deltatt, har de en spesiell måte å holde meg og andre innvandrere utenfor.» «Svarte kvinner må være opprørere. Svarte kvinnelige forfattere må skrive for å endre virkeligheten. Det er de som skal skrive den svarte kvinnes historie og den må være sann» — Ruth Reese
Det Norske Studentersamfund var opptatt av uretten i Sør- Afrika. I 1959 stod Det Norske Studentersamfund bak etableringen av den norske Syd-Afrika komiteen. Komiteen arbeidet for afrikaneres rettigheter ved å dele informasjon om apartheid i Norge. De ønsket også å påvirke politikk og samle inn penger for afrikanere rammet av apartheid i det sørlige Afrika. Apartheid er totalt skille mellom hvite og svart afrikanere slik at det hvite mindretallet kunne holde på sin politiske, kulturelle og økonomiske makt
Det Norske Studentersamfund var opptatt av uretten i Sør- Afrika. I 1959 stod Det Norske Studentersamfund bak etableringen av den norske Syd-Afrika komiteen. Komiteen arbeidet for afrikaneres rettigheter ved å dele informasjon om apartheid i Norge. De ønsket også å påvirke politikk og samle inn penger for afrikanere rammet av apartheid i det sørlige Afrika. Apartheid er totalt skille mellom hvite og svart afrikanere slik at det hvite mindretallet kunne holde på sin politiske, kulturelle og økonomiske makt
Det Norske Studentersamfund var opptatt av uretten i Sør- Afrika. I 1959 stod Det Norske Studentersamfund bak etableringen av den norske Syd-Afrika komiteen. Komiteen arbeidet for afrikaneres rettigheter ved å dele informasjon om apartheid i Norge. De ønsket også å påvirke politikk og samle inn penger for afrikanere rammet av apartheid i det sørlige Afrika. Apartheid er totalt skille mellom hvite og svart afrikanere slik at det hvite mindretallet kunne holde på sin politiske, kulturelle og økonomiske makt
Artists for Liberation – Kunstner-aktivister
I 1985 takket Reese ja til å bli med i kunstnergruppen Artists for Liberation (1985) sammen med blant annet teaterregissøren Cliff Moustache. De ville fremme antirasistisk kunst og kultur og hadde flere teateroppsetninger. AFL ble startet i mars 1985. Medlemmer hadde bakgrunn fra bl.a. USA, Irland, Seychellene, Elfenbenkysten, Trinidad, Pakistan, Norge, Chile, Brasil, Kamerun, Senegal, Peru, Tanzania, Gambia og Burkina Faso. Artists for Liberation (AFL) var en kulturgruppe som fremmet innvandrerkunstnere og antirasistisk kultur. Dessuten ønsket AFL å bygge opp et nettverk med kunstnere og forfattere som engasjere seg i disse spørsmålene på tvers av landegrenser.
Artists for Liberation – Kunstner-aktivister
I 1985 takket Reese ja til å bli med i kunstnergruppen Artists for Liberation (1985) sammen med blant annet teaterregissøren Cliff Moustache. De ville fremme antirasistisk kunst og kultur og hadde flere teateroppsetninger. AFL ble startet i mars 1985. Medlemmer hadde bakgrunn fra bl.a. USA, Irland, Seychellene, Elfenbenkysten, Trinidad, Pakistan, Norge, Chile, Brasil, Kamerun, Senegal, Peru, Tanzania, Gambia og Burkina Faso. Artists for Liberation (AFL) var en kulturgruppe som fremmet innvandrerkunstnere og antirasistisk kultur. Dessuten ønsket AFL å bygge opp et nettverk med kunstnere og forfattere som engasjere seg i disse spørsmålene på tvers av landegrenser.
Artists for Liberation – Kunstner-aktivister
I 1985 takket Reese ja til å bli med i kunstnergruppen Artists for Liberation (1985) sammen med blant annet teaterregissøren Cliff Moustache. De ville fremme antirasistisk kunst og kultur og hadde flere teateroppsetninger. AFL ble startet i mars 1985. Medlemmer hadde bakgrunn fra bl.a. USA, Irland, Seychellene, Elfenbenkysten, Trinidad, Pakistan, Norge, Chile, Brasil, Kamerun, Senegal, Peru, Tanzania, Gambia og Burkina Faso. Artists for Liberation (AFL) var en kulturgruppe som fremmet innvandrerkunstnere og antirasistisk kultur. Dessuten ønsket AFL å bygge opp et nettverk med kunstnere og forfattere som engasjere seg i disse spørsmålene på tvers av landegrenser.
Samarbeidspartnere
Team
Michelle A. Tisdel Ph.d.
Fagansvarlig og tekstforfatter
Jelsen Lee Innocent
Kunstnerisk leder
Haider Ahmad
Grafisk designer og utvikler
Jasmin Ranginya
Prosjektmedarbeider
Utstillingen er del av formidlingsprosjektet igangsatt av filosof og artist Malika Makouf Rasmussen og Global Oslo Music i samarbeid med sosialantropolog Michelle A. Tisdel. Tisdels arbeid er en del av dokumentasjonsprosjektet Lift Every Voice (LEV) som omhandler antirasismens historie i Norge.
Formidlingsprosjektet er støttet av Bufdir, Fritt Ord, Kulturdirektoratet og Black History Month Norway/Oslo Kommune.
Arkivmaterialet
MiRA-senteret/Fakhra Salimi og Oslo byarkiv
Filmmaterialet
NRK-arkivet
Samarbeidspartnere
Team
Michelle A. Tisdel Ph.d.
Fagansvarlig og tekstforfatter
Jelsen Lee Innocent
Kunstnerisk leder
Haider Ahmad
Grafisk designer og utvikler
Jasmin Ranginya
Prosjektmedarbeider
Utstillingen er del av formidlingsprosjektet igangsatt av filosof og artist Malika Makouf Rasmussen og Global Oslo Music i samarbeid med sosialantropolog Michelle A. Tisdel. Tisdels arbeid er en del av dokumentasjonsprosjektet Lift Every Voice (LEV) som omhandler antirasismens historie i Norge.
Formidlingsprosjektet er støttet av Bufdir, Fritt Ord, Kulturdirektoratet og Black History Month Norway/Oslo Kommune.
Arkivmaterialet
MiRA-senteret/Fakhra Salimi og Oslo byarkiv
Filmmaterialet
NRK-arkivet
Samarbeidspartnere
Team
Michelle A. Tisdel Ph.d.
Fagansvarlig og tekstforfatter
Jelsen Lee Innocent
Kunstnerisk leder
Haider Ahmad
Grafisk designer og utvikler
Jasmin Ranginya
Prosjektmedarbeider
Utstillingen er del av formidlingsprosjektet igangsatt av filosof og artist Malika Makouf Rasmussen og Global Oslo Music i samarbeid med sosialantropolog Michelle A. Tisdel. Tisdels arbeid er en del av dokumentasjonsprosjektet Lift Every Voice (LEV) som omhandler antirasismens historie i Norge.
Formidlingsprosjektet er støttet av Bufdir, Fritt Ord, Kulturdirektoratet og Black History Month Norway/Oslo Kommune.
Arkivmaterialet
MiRA-senteret/Fakhra Salimi og Oslo byarkiv
Filmmaterialet
NRK-arkivet